‘Yoo-hoo! I’m still here: Greetings from the Abyss’ er et tekstilarbeide og et dikt.
Verket består av to håndvevde tekstiler som henger fritt i rommet slik at begge sider av tekstilet er synlige. Tekstilene er vevd i dobbeltvev og på renningen er det malt med tekstilfarge før det har blitt vevd. Motivet strekker seg over begge tekstilene og inspirasjonen bak er dyphavsgroper, avgrunn, sprekk og juv. Verket består også av ett dikt som går dypere inn i tematikken bak som evt. kan fremføres, deles ut som flyer eller som plakat på veggen.
I arkeologien er en forsteinet trådstump et sjeldent funn og er allerede sett på som et tekstilt arbeide fordi alt starter med en tråd. Tekstiler er ikke bare fraværende som materielle relikvier i historien og arkeologien, men arbeidet bak er også nærmest usynlig. Elizabeth Fishers ‘carrier bag theory’ foreslår at det første kulturelle objektet var en beholder til og samle ting i. Det kan umulig være ett våpen eller kniv, for hva skulle man da samle slakt og mat i hvis man ikke hadde en bag? Den forsteinede trådstumpen er et tau, nett, kurv, bag til å bære mat, slakt, redskap og barn i. Kurvmakeren, samleren, beholderen og dets innhold er ikke en usynlig historie, men en sekundær historie. Den er bakteppet til de mer spennede historier til helten, jegeren og krigeren og dets harde metaller.
‘Yoo-hoo! I’m still here: Greetings from the Abyss’ er en hilsen fra bakteppet. Det er den sekundære historien som en mørk, dyp avgrunn som hoier til oss. Tekstilet og diktet er en hilsen fra den forsteinede trådstumpen og hendene som skapte den.
Yoo-hoo! I’m still here: Greetings from the Abyss
I want to hear women bark
I want to hear them spit, growl, howl and talk
I want to hear the depth of their voices, their deep throats
I want to hear dark sounds from bellies and bones
I want to hear a smoky voice, full voice, deep screams and rumbling
I want to hear many women together
I want to hear their voices in unison
I want to hear a thousand women roar and scream
Their voices becoming a rumbling dark thunder
A thousand rumbling women
I want to go out into the dark
I want to leave my house and go out
I want the darkness to engulf me
I want the night to be dark, black, blue, silent and very very deep
I want my eyes to get used to the darkness
I want my eyes to be wide open
I want all the blue light of the night to fill my eyes
I want the darkness to enter my wide pupils, my retina, to pierce my skull, to enter my body through my wide open holes
I am wide open
I want to touch
I want to touch the world around me
I want to stick my finger deep into the ground
I want to pierce the layers of dirt with my hand
I want my hand to be dirty
I want the dirt to reach far up my arm
I want my whole arm deep into the soil
I want the waters and moist of the earth on my skin
I don’t want to leave any traces
I don’t want to leave any threads
I don’t want my footprints to stiffen, solidify like concrete and leave hardened wounds in the earth
I don’t want my body to dry out,
Stiffen like dead stick and leave painful stings every time you try to move
I don’t want my thoughts and ego to be swirling around like ghosts never ready to leave
I don’t want my stories to never change
I want to be a roar
I want to be a dark rumbling roar full of life
A roar that comes from deep in my throat, from the depth of my belly
A dark scream from deep inside
A rumble from a deep, moist, dark crack or cave
And there will be no echo